Leserinnlegg i HT november 2009

Av Elling Ellingsen - tidligere formann i Lavangen bygdeboknemd

Ordføreren i Gratangen er igjen ute med vrangforestillinger om Astafjord bygdebok. Hennes oppfatning av hvordan ei bygdebok skal være er så hinsides all fornuft at den kun har en mulig berettigelse i Guinness rekordbok under avsnittet om stupide definisjoner.
Hun hevder videre at arbeidet som Lavangen har gjort ved å få utgitt to bind felleshistorie for det gamle Astafjord tinglag, ”ikke (er) et prosjekt som tilhører Ibestad interkommunale bygdeboknemnd (…) så det er viktig å være klar over at vi snakker om to forskjellige prosjekt!” Denne påstanden har ikke noen rot i virkeligheten, det er bare visvas. Faktum er at allerede i 1985 inngikk Ibestad interkommunale bygdeboknemnd avtale med Lavangen om at vi skulle sørge for å få skrevet og utgitt felles historie for hele Astafjord fram til et stykke ut på 1700-tallet. Ikke nok med det: I september 1991 vedtok Ibestad interkommunale bygdeboknemnd bl.a. følgende:
Nemnda konstaterer at det har vært og vil være nødvendig for å sikre fullgod faglig kvalitet på Ibestad interkommunale bygdebok at det foregår parallelt arbeid mellom Lavangen kommune og de tre samarbeidskommunene.”

I protokollen fra samme møte heter det videre:
”Nemnda vil imidlertid presisere at arbeidet som er gjort er helt i tråd med nemndas oppfatning av intensjonen i avtalen, og at det ikke har medført forsinkelser i arbeidet med det totale bygdebokarbeidet. Nemnda anser det som svært viktig for prosjektet som helhet at dette parallellarbeidet kan fortsette.”
Året etter, den 6. oktober 1992, vedtok et møte bestående av ordførere, rådmenn og den interkommunale bygdeboknemnda dette:
”Ibestad Interkommunale Bygdeboknemnd pålegges å ta kontakt med Lavangen Bygdeboknemnd, for å drøfte samarbeids- og organisasjonsformer, for utgivelse av generell historie etter 1750, for likestilte kommuner.”

Modell!
Undervegs var det kontakt med Salangen for å få dem med på laget etter samme modell som avtalen med Lavangen. Av ukjente grunner dro dette ut, men i 2000 løsnet det. På et møte i Gratangen deltok ordførerne fra de opprinnelige samarbeidskommunene pluss Myrseth fra Lavangen og Prestbakmo fra Salangen, lederen for Ibestadnemnda, for Salangen historielag og for Lavangen bygdeboknemnd, forfatterne Meyer og Hansen og kultursjefen i Gratangen. Dette møtet drøftet et utvidet samarbeid, der fem kommuner skulle delta på lik linje. ”Ordførerne konkluderte med å inngå en intensjonsavtale om å starte samarbeid” står det i referatet. Av en eller annen grunn ble ikke arbeidet med det formelle omkring avtalen videreført, men Salangen fikk heller ingen signaler om at noe var galt. De kunne derfor fortsette sitt arbeid i god tro. Uansett er det totalt usant at Salangen H har brukt arkivmaterialet for å skrive sin egen bygdebok, slik Gratangsordføreren sier til Fremover 20. nov. De prøver å videreføre den felles historien for hele Astafjord, for alle de fem kommunene som hører med her. Salangens bidrag er å berike hele prosjektet med et nytt bind felles historie, uten at det påfører de opprinnelige samarbeidskommunene noen utgifter eller annen form for ulempe. Både Salangens og Lavangens arbeid har tilført prosjektet en rekke nye data slik at arkivet i Gratangen er blitt større og mer verdifullt.

Respekt
Ordføreren i Gratangen ber i sitt innlegg om at jeg må vise ”respekt for både Ibestad, Skånland og Gratangens ordførere og politikere, og heller takke oss for de ressursene vi har lagt ned disse årene”. Også Lavangen og Salangen har lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med vår felles historie. Jeg har stor respekt for det arbeidet som ligger bak de åtte bøkene som til nå er gitt ut. Etter å ha fulgt prosessen på nært hold i rundt 25 år, vet jeg hvilket enormt arbeid som er utført av Tore Meyer og alle dem som har arbeidet sammen med han, av Lars Ivar Hansen og av medlemmene i Ibestad interkommunale bygdeboknemnd. Så har det da resultert i et bygdebokverk som, tross at det ikke er fullført, har høstet anerkjennelse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Men jeg har overhodet ingen respekt for det de nåværende ordførerne holder på med. Siden de tok roret har arbeidet med bygdeboka stått stille, bortsett fira det Salangen har gjort. I stedet er kommunene kastet ut i kostbare og totalt unødvendige rettsrunder, og bygdebokarbeidet er blitt til advokatmat En skammelig skandale er mitt stempel.