Leserinnlegg i Harstad Tidende 7. juli 2009.

Av Harold Jenssen, leder Salangen bygdeboknemd.

I det siste halve året har Astafjord bygdebok vært omtalt i media på en lite hyggelig måte. Dette skyldes etter min mening en mer refererende enn kritisk journalistikk hvor ordfører Ottesen i Gratangen har fått boltre seg i utenomsnakk og vikarierende motiver for å unngå å komme inn på bakgrunnen for at hun har holdt bygdebokkontoret i Båtmuseet i Gratangsbotn stengt i seks måneder.
Årsaken til stengningen har hun konsekvent nektet å svare på både overfor Salangen bygdeboknemnd og fylkesmannen i Troms, som selv etter purring ikke har fått svar. Stengningen har medført stopp i arbeidet med tredje bind av den generelle historien for hele Astafjordregionen som Salangen bekoster, og som skulle gis ut i oktober/november i år.

Glød og entusiasme
Bygdebokprosjektet har tidligere vært ledet av Ibestad interkommunale bygdeboknemnd, også kalt «Ibestadnemnda». Det var glød og entusiasme hos nemndsmedlemmene som kom fra Gratangen, Ibestad og Skånland. Deres mål var å få utgitt gård/slektshistorie, samt generell historie.
I dag har ordførerne Eva Ottesen, Gratangen, Svein Berg, Skånland og Marit Johansen, Ibestad ansvaret for bygdebokprosjektet. Aldri tidligere synes prosjektet å ha vært ledet av så liten forståelse og mangel på kompetanse som nå.

Lavangen tar sin del
Lavangen – og Salangen kommune var ikke med fra starten, men fra 1985 ble det inngått kontrakt mellom Ibestad interkommunale bygdeboknemnd og Lavangen bygdeboknemnd. Her ble man enige om at Lavangen skulle bekoste forfatter til den generelle historien fram til ca. 1725, og verket skulle omfatte hele Astafjordregionen.

Salangen ønsket med
På et møte i Gratangen 18. desember 2000 drøfter man et utvidet samarbeid om bygdeboka. Ordførerne i Gratangen, Skånland, Ibestad, Lavangen og Salangen konkluderte enstemmig om å inngå en intensjonsavtale om å starte samarbeid om bygdebokprosjektet. Ordfører Ivar B. Prestbakmo skriver under og sender intensjonsavtalen tilbake til Gratangen den 2. januar 2001.
Salangen planlegger fra nå av arbeidet med å skrive tredje bind av den generelle historien for hele Astafjordregionen slik det var enstemmighet om på møtet 18. desember 2000. Salangen fortsetter dermed videreføringen der Lavangen e slapp.
I 2005 starter Salangen det forberedende arbeidet, og fra våren 2006 og utover er Tore Meyer, Oddbjørn Knutsen og André Selnes i gang med registreringen.

Farse
Omkring 25. november i fjor medvirker ordfører Ottesen til at bygdebokkontoret blir stengt. Hun synes nå å ha overtatt rollen som regissør i et intrigeskuespill som har vart fram til i dag, og som ser ut til å fortsette på ubestemt tid. Ottesens handlinger og uttalelser har, ifølge media, fått full støtte av ordførerne Svein Berg og Marit i Johansen.

Usannheter som avledning
En ordfører er kommunens fremste tillitsvalgte og er gitt denne tilliten fra innbyggere. Personlig forventer derfor både jeg og sikkert mange med meg, at en ordfører opptrer med redelighet. I forbindelse med stengningen av bygdebokkontoret mener jeg ordfører Ottesen IKKE har opptrådt redelig, men har kommet med en rekke usannheter når hun det siste halve året har uttalt seg om Astafjord bygdebok.

1. Ottesen vet, eller burde vite, at hun farer med usannheter når hun uttaler i Harstad Tidende 24. februar at bygdebokforfatter Tore Meyer «..brukte utstyret som vi har betalt for. Dette kunne vi ikke akseptere». Faktum er at da Salangen startet registreringsarbeidet, ble det kjøpt inn nødvendig datautstyr til dette arbeidet for ca. 20.000 kroner.
2. Ottesen påstår at Salangen kommune ikke betalte husleie mens de brukte kontoret (Fremover 24. febr.). Men heller ikke dette er sant. Jeg kan dokumentere fra regnskap de tre siste årene at Salangen bygdeboknemnd har betalt 137.500 kroner i husleie i perioden.
   Disse to påstandene fra ordfører Ottesen må åpenbart ha én hensikt – å skandalisere Salangen kommune mest mulig på grunn av politisk uenighet i andre saker. Ottesen opptrer dessuten som om det er Gratangen kommune som er eier av Båtmuseet. Heller ikke dette er tilfelle. Fartøyvernsenteret eier Båtmuseet som Salangen har hatt husleieavtale med. At ordfører Ottesen blander seg inn i et leieforhold Gratangen kommune ikke har noe med, er høyst eiendommelig!

3. Ordfører Ottesens påstand om at bygdebøkene som er utgitt, har kostet de tre kommunene opp mot 30 mill. kroner (Harstad Tidende 24. febr.), er fri fantasi, fordi dette er noe de tre ordførerne Ottesen, Berg og Johansen med letthet kunne ha kontrollert i egne kommuner! Regnskapstallene viser nemlig at utgiftene ikke er opp mot 30 mill. kroner, men vel 17 mill. kroner. Og da er ikke inntekter fra salg av slektsbøkene med ca. to mill. kroner tatt med!

4. Under pressekonferansen 17. april opplyste ordførerne Ottesen, Berg og Johansen at Salangen bygdeboknemnd har vist til en avtale fra 1985 om rettigheter til arkivet, men at Gratangen kommunes advokatfirma, Rekve Pleym i Tromsø, har avvist dette (Fremover 20. april).
   Også her snakker de tre ordførerne mot bedre vitende. Salangen bygdeboknemnd har aldri gjort krav på en rettighet i henhold til noen avtale fra 1985. At Ottesen, Berg og Johansen også her kommer med en usannhet, skyldes trolig deres begeistring over advokatens konklusjon. Begeistringen er ikke noen seier for de tre ordførerne. Ingen dom er avsagt, og vurderingen gjelder bare Gratangen, Skånland og Ibestad som én part av flere aktører i bygdebokarbeidet.

5. Da ordfører Ottesen den 23. februar ble nødt til å levere ut private eiendeler som hun ved selvtekt hadde låst inne på bygdebokkontoret, sa hun til meg i vitners nærvær at jeg hadde stevnet Gratangen kommune. Et utsagn som jeg ba henne dokumentere før arbeidsdagens slutt, fordi dette var noe jeg ikke kjente til. Og jeg har heller ikke til i dag mottatt kopi av stevningen fra ordfører Ottesen.

Kan Ottesen dokumentere?
Dersom ordfører Ottesen mener min dokumentasjon om usannheter er uriktig, utfordrer jeg henne til å avsanne den ved fakta og ikke utenomsnakk.