Leserinnlegg i Fremover, HT og TF

Av Dag Aage Stenersen

Den pågående striden om arkivet til Astafjord bygdebok er ødeleggende for et unikt bygdebokprosjekt. Hovedansvaret for striden må ordfører Eva Ottesen i Gratangen ta. Ved stengning av bygdebokarkivet i 2008 har hun tatt på seg ansvaret for at hele prosjektet blir forsinka og i verste fall terminert. Med de kostnader og konsekvenser det måtte få.

I Fremover gir en “rasende” Ottesen sin kollega Ivar B. Prestbakmo i Salangen skylden for at mangt har gått mot Gratangen i det siste. Hun nevner i fleng regionmuseum, fartøyvernsenter, barnevernsamarbeid, folkehelsesamarbeid og arealplansamarbeid (3.11.09). Hun bekrefter dermed det mange har ment; at det ligger mye opplagra bitterhet til grunn for den hodeløse stengninga av arkivet. Om det er en velbegrunna bitterhet - ja det er en helt annen sak.

Jeg kan ikke uttale meg om verken barnevern, folkehelse eller arealplanarbeid. Uansett er det vel ingen tvil om at Ottesen skyter på feil blink når hun prøver å demonisere sin kollega i Salangen. I Fremover 5. november kommer det frem at et samla kommunestyre i Salangen står bak sin ordfører. En slik støtte mangler Ottesen selv. I følge oppslag i Troms Folkeblad (TF) var ikke engang formannskapet i Gratangen orientert om stengninga, og kommunestyremedlem Martin Peder Olsen krever oppvask (29.10.09).

Når det gjelder regionmuseet (Nordnorsk fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum), må Ottesen selv ta et stort ansvar for at det gikk tapt for Gratangen. Hun stilte seg last og brast med styret og ledelsen for museet/fartøyvernsenteret, som ikke oppfylte de krav og retningslinjer de var forpliktet til å følge. Konsekvensen ble at museet ikke lenger fikk statlige og fylkeskommunale midler til drift, og dagene var talte for et selvstendig regionmuseum med hovedsete i Gratangen. Ved en annen og mer konstruktiv inngripen fra ordføreren kunne saken fått et annet utfall. I neste omgang sa Gratangen selv nei takk til å være med i det nye Sør-Troms museum. Å legge ansvaret for miseren over på Prestbakmo er derfor totalt urimelig, og i bunn og grunn ikke annet enn tåkelegging av fakta og et desperat forsøk på ansvarsfraskrivelse.

Ottesen har kommet med sterkt varierende opplysninger om alt fra kostnader til antall bind i bygdebokprosjektet. I Harstad Tidende (HT) 24. februar 2009 oppgir hun kostnadene til bygdebokprosjektet til rundt 30 millioner kroner. Dette tallet er senere redusert til 18 millioner. Videre påstår hun at det kun er utgitt to bygdebøker. Denne påstanden blir grundig gjort til skamme av tidligere leder av Lavangen bygdeboknemd Elling Ellingsen (HT 16.11.09). Men Ottesen gir seg ikke, og kommer med en særdeles merkelig forklaring til sine påstander: Den generelle historien for Astafjord og slektsregisteret er ikke bygdebøker! En kan spørre seg hva de da er? Det er helt vanlig i bygdeboksammenheng at bygdebøkene består av en slektsdel, gårdshistorie og felleshistorie. Dette var da også inndelinga som Ibestadnemda i sin tid så for seg. Ottesen kan heller ikke ha sett nettsida til Astafjord bygdebok, hvor gårdshistoria, de generelle historiebindene og registerbindene presenteres under ett. Til opplysning så ligger det forøvrig link til nettstedet på Gratangen kommunes hjemmeside.

I sitt leserinnlegg 19. november (TF) påstår Ottesen videre at det var Gratangen kommune som var leietaker for bygdebokkontoret på tidspunktet hun fikk det avstengt. Ofoten tingrett kom til en annen konklusjon. I sin kjennelse heter det nemlig at Salangen var leietaker “helt frem til november år 2008 da Gratangen kommune avstengte lokalene ved Båtmuseumet” (kjennelse fra Ofoten tingrett 26.10.2009, side 4).

Ottesens kompanjong Svein Berg i Skånland sier at de hadde forventa at Salangen tok kontakt “dersom de var uenige i prosessen” med stengninga av kontoret. Han påstår videre at de ikke hørte noe før de plutselig mottok stevning om å møte i Ofoten tingrett (Fremover 6.11.09). Dette viser at Ottesen umulig kan ha holdt sine venner orientert. For henvendelser har det ikke manglet på. En rask gjennomgang av Gratangen kommunes postjournal viser at det bare i februar 2009 ble sendt fem ulike henvendelser fra forskjellige avsendere om arkivet til Gratangen kommune, med Eva Ottesen som mottaker og saksbehandler. Flere av henvendelsene ble ikke besvart. Fylkesmannen sendte således etterlysning av svar på henvendelser i saken i mars (datert 10.03.09). I april gjør advokatfirma Storø på vegne av Salangen kommune det samme (20.04.09). Og i mai tar professor Lars Ivar Hansen også opp manglende svar fra kommunen i et leserinnlegg i HT (09.05.09). Dette var lenge før det var sendt noen stevning i saken.

En skal også være klar over at det var Gratangen som først tok saken til juridisk vurdering, og ikke Salangen slik som det blir forsøkt fremstilt. Alle husker vel uttalelsene fra den famøse pressekonferansen hvor Gratangens egen advokat hadde gitt de medhold i sine egne påstander. Og ordfører Ottesen kritiserer Prestbakmo for å triumfere! Her ble det ikke spart på noe. En skulle tro at det faktisk var avsagt en dom i stedet for en parts egne vurderinger. Men som vi alle nå vet gikk kjennelsen i en annen retning når saken faktisk kom opp for retten.

Ottesen fremstiller saken som at Salangen ønsker å berike seg på Gratangens vegne ved at forfatterne får tilgang til arkivet. Dette er en nokså spesiell måte å se saken på. For det første er det snakk om et innsamla materiale som i utgangspunktet var tenkt å dekke hele Astafjord-regionen. For det andre er det ikke snakk om å utgi en egen bygdebok for Salangen. De neste bindene skal som de første dekke hele regionen, og kommer samtlige innbyggere til gode. Også de som er bosatt i Gratangen. For det tredje er det vel ingen som tror at noen blir rik av å utgi bygdebøker. Det kan vel også Ottesen bekrefte. At Salangen skal berike seg på å bruke arkivet er derfor tatt ut fra enhver fornuftig sammenheng.

Slik kunne en ha fortsatt og tilbakevist utsagn etter utsagn fra ordfører Ottesen. Samla sett så fremstår uttalelsene fra ordføreren som villedende og lite sannferdige. Jeg er ikke jurist, men ordførerens forskjellige utsagn blir antakelig god advokatmat når Gratangen nå har gått til det uforståelige skritt å anke saken. Her er det snakk om en gedigen, selvpåført undergraving av egen troverdighet allerede før retten er satt.

Thorvald Stoltenberg ble lite populær da han midt under borgerkrigen i Jugoslavia uttalte at vi alle var serbere. Det er neppe mer populært å påstå i dag at vi alle er astøinger. Men det er viktig å huske på at det i slike saker bare finnes to vinnere. Og det er partenes respektive advokater. Alle vi andre taper. Hundretusener av skattekroner blir brukt til krangling og rettssaker, og et allerede pressa kommunalt tjenstetilbud blir lidende. Men verst av alt er at det er en reell fare for at det viktige bygdebokarbeidet stopper helt opp. Her påhviler det ordfører Ottesen et stort ansvar. Men også de øvrige politikerne i regionen må være sitt ansvar bevisst. Så vil fremtidens bind av Astafjord bygdebok vise om de tok det ansvaret som situasjonen krever.