Leserinnlegg i HT 18 november 2009

Av Ordfører i Gratangen kommune, Eva Ottesen

Tidligere formann i Lavangen Bygdeboknemnd, Elling Ellingsen, viser et ”rørende engasjement” for Bygdebokprosjektet i Astafjord. Han er vel også en av de ”heldige” som har fått de bøkene som var bestilt gjennom avtalen i 1985, der Ibestad Interkommunale Bygdeboknemnd (Ibestad, Skånland og Gratangen kommuner) var så samarbeidsorientert at de ga Lavangen kommune tilgang til eget innsamlet materiale.
Ellingsen henviser til åtte bøker i samlingen. De fire første bøkene er registerbind som består av en katalogisering av menn, kvinner og familier.
Disse registrene er IKKE bygdebøker, men et register som inneholder navn, dato for fødsel og død samt bosted. Disse skulle tjene som fundament for det videre arbeidet med BYGDEBØKENE dvs. GÅRDSHISTORIEBØKENE.

To prosjekter
Astafjord Felleshistorie som her også refereres til er IKKE et prosjekt som tilhører Ibestad Interkommunale Bygdeboknemnd, nemlig Ibestad, Skånland og Gratangen, så det er viktig å være klar over at vi snakker om to forskjellige prosjekt! ”Astafjord Felleshistorie” er et prosjekt som Lavangen kommune startet opp og fikk fullført ved hjelp av godt samarbeid og tilgang til våre arkiv, samt at også mye av arbeidskraften som var lønnet av oss bistod dette arbeidet slik at Lavangen allerede i 2000 og 2003 fikk sin bestilling og sine bøker.
Dette er imidlertid ikke tilfelle for de tre kommunene Ibestad, Skånland og Gratangen som har bekostet hele denne innsamlingen gjennom nesten 30 år, og som nå fortsatt sitter igjen med kun to bygdebøker som omhandler en del av Gratangen kommune.
Ibestad og Skånland kommune har ikke fått en eneste gårds historie/ bygdebok på alle disse årene! Det mangler fortsatt fem bind det vil si 10 gårdshistoriebøker.

Beskostet
Alle de 18 millionene som er bekostet av Ibestad, Skånland og Gratangen har altså så langt resultert i det mye omtalte ”Bygdebokarkivet” som ennå ikke har resultert i de bøkene som er hele målsetningen for dette felles bygdebokprosjektet.
Det må derfor ikke oppleves ”rart eller forskrudd” om de respektive kommuners ordførere prøver å få en oversikt over og gjennomgang på det vi nå sitter igjen med.
Tore Meyer sa opp sitt engasjement med oss i 2005 og deretter gikk over til ny oppdragsgiver, Salangen kommune, for å bidra til at Astafjord Felleshistorie, bind tre fullføres, og dette er heller ikke vårt prosjekt!

Reageres
Det reageres også kraftig på at døra til bygdebokarkivet er avlåst. Når døra ble avlåst, så var Gratangen kommune leietaker på dette rommet.
Et annet viktig moment i denne saken er jo at vi ikke har mottatt noen henvendelse fra verken Salangen kommune eller Salangen bygdeboknemnd med forespørsel om å få bruke arkivet. Det er dette Svein Berg henviser til i Fremover 6. november. Det som er vanlig praksis i et samfunn er at man spør først og ikke bare tar seg til rette slik tilfellet er i denne saken.
Ellingsen skriver også at en tilgang til arkivet ikke vil medføre verken slitasje eller fjerning av materialet Da Tore Meyer fikk tilgang til kontoret den 23. februar 2009 for å hente sine private eiendeler (merk han sluttet i jobben i 2005) og Salangens datamaskiner, så ble alt digitalt materiale hentet ut fra bygdebokarkivet. Stort sett hele arkivet er digitalisert og ble altså hentet ut slik at alle forfatterne har tilgang til dette.

Kjennelsen
Så til kjennelsen i Ofoten Tingrett. Denne rettsaken omhandlet IKKE eiendomsrett og opphavsrett!! Denne rettsaken omhandlet kun en ”midlertidig forføyning” som betyr en midlertidig tilgang i et gitt tidsrom. Slik kjennelsen blir fremstilt i media så kan det virke som om at vi har tapt rettighetene til eget arkiv og så er ikke tilfelle.
Når det så blir laget et stort poeng av kostnadene tilknyttet denne rettsaken, så kunne vi ikke la være å møte opp i Tingretten når Salangen kommune sammen med forfatterne skapte denne situasjonen.
Ellers så bør kostnadene tilknyttet rettsaken ses i sammenheng med de 18 millionene som allerede er brukt og all den tillit som er gitt….
Avslutningsvis så oppfordrer jeg både Ellingsen og hans venner til å vise respekt for både Ibestad, Skånland og Gratangens ordførere og politikere, og heller takke oss for de ressursene som vi har lagt ned i disse årene.