Vil DU være
sponsor

   
    




 
 
 
 
 
 
 

Astafjoran kaillte de det


Leserinnlegg i HT tirsdag 24 november 2009

Av Unni S Markussen

Nu er Gratangen kommune pålagt å i åpne opp dokumentasjonen for Salangen pluss betale 14.500 kr. i saksomkostninger.
Dermed kommer det et innlegg i avisen fra Eva Ottesen om feil og mangler, om det meste, men ikke et ord om hva hun og de to andre ordførerne har for planer angående videreføring av bygdebokprosjektet.
Hun har riktignok moderert seg angående millionene.
De er krympet fra 30 til 18 millioner kroner, men hun har fremdeles problemer med regningen. Der hvor de fleste ser åtte bygdebøker i sin hylle, ser hun to. 
Hvem som har fått ”sine” bøker, og hvem som venter, er også uinteressant. Man må starte i en ende, og noen blir først, eller sist. Man kan vel si at et registerbind er ikke en bygdebok sett i tradisjonell sammenheng, men de gir oss en oversikt over alle som levde i områdene, i en gitt periode, så langt det er mulig å tyde kildene.

Tradisjonelle
Tradisjonelle bygdebøker gjør ikke det. Vi har Lysakers Trondenes-bøker. Flotte gårdshistorier, men de følger stort sett de i som blei på/overtok eiendommer.
Derfor er registerbindene noe nytt, og mottatt med stor takk fra ihuga slektsgranskere.
Summen av registerbind og gårdshistorie gir oss den samla enheten, Astafjord bygdebøker.
Som Ottesen selv sier det; ”disse (reg.bindene.) skulle tjene som i fundament for bygde/gårdshistoriene”.
Akkurat, når man skal bygge, trengs fundament, og disse registreringene er en nødvendig forutsetning for å videreføre ei moderne bygde-/områdehistorie.
Det er jo godt mulig at jeg, som sitter på sidelinjen, ikke har fått med meg alle finurlighetene, men når hun snakker om Astafjord Felleshistorie som et prosjekt oppstartet av Lavangen kommune og ikke tilhørende Ibestad Interkommunale bygdeboknemnd, skjønner jeg ikke hva hun egentlig mener.

Samlebenevnelse
Fra gammelt har vi uttrykket astafjordene, en samlebenevnelse på akkurat dette området bygdebokprosjektet skal dekke.
Mener Eva Ottesen med sine uttalelser at hun, og Gratangen, ikke er en del av dette området? Ordførerne for Ibestad. Skånland og Gratangen gikk i vår ut med at den juridiske (hemmeligstempla) utredningen til Gratangen kommune viste at de satt med alle rettigheter til bygdebokmaterialet.
Det kan vel ikke helt stemme siden Ofoten tingrett pålegger dem å tilgjengeliggjøre dokumentsamlingen for Salangen kommune, samt betale saksomkostninger.
Et år er gått. Kanskje vi, ”den gemene hop”, som embetsmenn før i tiden kunne finne på å kalle allmuen, vil vise litt av den respekten Eva Ottesen etterlyser for seg og sine ordførerkollegaer, hvis de nu viser i handling at videreføring av prosjektet har en fremtid.
Men for all del. Vi har nok ikke sett slutten på denne sagaen om ”rettigheter” og historieløshet.